Verdens vakreste informasjon

Funksjonell, lekker og nyskapende informasjonsgrafikk kan sprite opp det tørreste tallmateriale - noe Information is Beautiful-prisen viser til gangs.

I klassen for datajournalistikk stakk Stamen Design LLC av med seieren for CNN Home and Away - en ekstremt omfattende presentasjon av døde soldater i Afghanistan og Irak.

Kilde: NRK

From photography to web-documentaries

Nowhere Safe is Samuel Bollendorff's latest web-documentary. It tells, in 16 portraits, the stories of 3.6m men and women in France who are living in precarious conditions due to poor housing [watch the web-documentary here].

The Frenchman has made his name producing web documentaries that often mash up still images with audio, video and text, and in 2008 one of his multimedia pieces was the first to feature on Le Monde’s website. It had a profound effect on his peers but, he says, it wasn’t new for him. “I’ve always tried to integrate text into my images. My parents are psychoanalysts so the act of speaking is important. My job is to transmit words and ideas.”

Samuel Bollendorff's Nowhere Safe - British Journal of Photography

Distrify

Distrify is a powerful suite of digital tools that turn the entire internet into a movie marketplace. Consumer behaviour and demand around the world are changing rapidly and Distrify provides a solution for the film industry to adapt to current trends. Attention-spans are shorter, people are avidly sharing things they like, people often won't wait until your official release in their country to watch your film. They want your film now. In the new film marketplace you need to make your film available to purchase immediately when the audience sees the trailer. The only way to do that is with Distrify

Distrify

3WDOC - Digital Storytelling in the Cloud

3WDOC is a revolutionary approach for digital communication. Designed to facilitate websites' creation and webdoc's creation, 3WDOC is the best rich media and interactive experience ever made in HTML5, planned for all audiences: Web, Mobile and TV.

3WDOC - Digital Storytelling in the Cloud - Features

Interactive documentary - Resources

INTERDOC.ORG

• Interactive documentary platform - research place

I-DOCS.ORG

• Interesting ideas on i-docs
• The docu-game. Towards the immersive mode
• Interactivity technologies, key factor for the interactive documentary
• The evolution of the Internet, key factor for the interactive documentary
• The evolution of the Internet, key factor for the interactive documentary (II)
• The interactive documentary during the evolution of the Internet: giving examples of the different phases. Assumptions about the technological future.
• Where we come from. Introduction and initial ingredients to build a correct taxonomic proposal
• Research questions and compared methodology to establish a taxonomic study of the interactive documentary
• Compared methodology to establish a taxonomic study of the interactive documentary (II)
• Taxonomic discussions in the educational context: key issues in relation to interactive documentary (I)
• Taxonomic discussions in the educational context: key issues in relation to interactive documentary (II)
• Differences between linear and interactive documentaries. Featuring the interactive documentary (I)
• Basic characteristics of the interactive documentary. Featuring the interactive documentary (II)
• "Flows of the visible: the expansion of the documentary", interesting masterclass by Professor Dr. Josep Maria Català (UAB)
• On the loss of control over the narrative. New roles on the interactive documentary (I)
• Significant differences between the two models. New roles on the interactive documentary (II)
• Why Canada? Story of an amazing experience (I)
• Why Canada? Story of an amazing experience (II)
• The i-docs' "evolution", in just 10 points ( + Sandra Gaudenzi)
• Non-fiction games structure: a successful formula for the interactive documentary
• Idea or technique? Interesting topics and technological simplicity: Honkytonk projects as case studies (I)
• Basic distinction between representation, navigation and interaction modes. Interactive documentary modalities (I)

INTERACTIVE DOCUMENTARY.NET

• A contribution from idocs specialist Arnau Gifreu Castells
• The i-docs' "evolution", in just 10 points
• Welcome to Pine Point

GENERAL

• Recercat (Quality research database / Spain, 2010 / Research PhD / Universitat Pompeu Fabra, Barcelona)
• Geminis Journal num 2 (Electronic Publication / Brasil, 2011 / Unicamp, Sao Paulo)
• Hypertext.net (Electronic Publication / Spain, 2011 / Universitat Pompeu Fabra, Barcelona)
• McLuhan Galaxy (Conference Proceedings, Spain, 2011 / Universitat Pompeu Fabra – Universitat Oberta de Catalunya)
• I-DOCS Symposium
• TAMK (Tampere Applied Sciences University) - Visiting Professor
• La Casa del Cine (Seminarios)
• Embed At

Arnau Gifreu Castells - Documental interactivo

5 egenskaper ved fremtidens journalist

Efter en tur igennem MIT’s MediaLab ser fremtidens nyhedsformidling og produktion både sjov og skræmmende ud. Sjov, hvis man kan finde ud af at programmere og er frisk på at teste en prototype; skræmmende, hvis man stadig bare gerne vil have sin avis trykt på tyndt papir og har det bedst med gennemtestede løsninger.

The Knight Foundation og MIT’s Media Lab bød i sidste uge indenfor til en konference om civic media – medier for og med borgere – under den poetiske overskrift: ”The Narrative and The Algorithm”. To tendenser, som Ethan Zuckerman, researcher på Berman Institute for Internet and Society på Harvard University, understregede i hans åbningstale var gennemgående temaer i det daglige arbejde med nye medieformer og måder at bedrive formidling på.

Kilde: Digitale tanker fra hverdagen

Enkel skjermskraping i Firefox

Skjermskraping – automatisk kopiering av større eller mindre mengder data fra en nettside for å lagre dem på din egen maskin eller server – kan være en litt teknisk krevende øvelse. Enten må du kunne såpass programmering at du kan skrive et script som henter eller du kan bruke et program som Kapow. 

 Nå har det kommet en mye enklere måte å gjøre det på som krever langt mindre teknisk innsikt: Firefox tillegget OutWit Hub. Sammenlignet med tidligere metoder for å gjøre dette er OutWit veldig enkel å bruke. Outwit gjør det også mye enklere å kopiere enkelttabeller og datasamlinger fra nettsider manuelt.
Kilde: Nedrelid.com

Slakter multimedie-journalistikk

Max Hastings, tidligere redaktør i de britiske avisene Daily Telegraph og Evening Standard, mener multimediejournalistikken er en blindgate.

Han ser medieledere som direkte fiender av journalistikken. Medieeierne kan snakke om flermedialitet og raske oppdateringer så mye de vil – hvis de ikke har respekt for journalistikken, går det galt uansett.

Hastings har heller ikke har han noe til overs for den moderne flokk-journalistikken – gode journalister skal gå sine egen veier, og lage sine egne saker.

• Les om slakten her

Kilde: Mediebedriftene.no

The Data Journalism Handbook

Welcome - The Data Journalism Handbook

“Collaborative journalism”-prosjekter du bør kjenne til

Matt McAllister (Director of Digital Strategy at Guardian Media Group) har samlet en imponerende liste med eksempeler (primært fra amerikansk og britisk medier), men vi har sett noen eksempler på den formen for journalistikk i Norge også:

• VGs prosjekt med Departementenes utgifter, hvor leserne ble spurt om å undersøke listene med tildelinger og gi beskjed dersom de fant uregelmessigheter.
• NRKbetas postliste-dugnad. Erik Bolstad bad leserne sjekke geografisk plassering til ulike postnummer.
• Dagbladets rosebilde i etterkant av 22. juli, hvor lesernes bilder ble satt samme til ett rosebilde (som nylig fikk hederlig omtale påNONAs prisutdeling). 

Kilde: Bente Kalsnes' blog

Data søker fortelling

Even Westvang holdt foredrag på konferansen til Tverrfaglig Arena for Byutvikling (TAB) 14. juni. TAB arrangerer konferansen hvert år i samarbeid med Byutviklingskomiteen i Oslo rådhus.

Westvang har programmert en robot til å skrape all post i Saksinnsyn. Å skrape betyr at roboten går gjennom alle sakene og sjekker parter, brev og vedlegg. I tillegg går den inn i eventuelle relaterte saker før den søker videre i neste sak. Denne prosessen kan ta noen uker.

Denne type sammenstilling av informasjon kan fort brukes i Se og Hør og den type journalistikk, medgir Westvang. For her kan du se hvem som får bygge i strandsonen, og hvem som har fått seg ny badebrygge på hytta. Han er allikevel trygg på at personvernregler ikke brytes etter å ha vært i kontakt med Datatilsynet. De mener at bruken er uproblematisk, sier han.

Westvang ønsker nå å komme i kontakt med byutviklingsaktører som ser muligheter i datamaterialet. Deres behov vil gi rammer for materialet. Det er det som kan aktivere fortellingen, mener han.

Underprosjektet Overlay har også utviklet en applikasjon på bakgrunn av Saksinnsyn-dataene. Med appen kan du holde kameraet på smarttelefonen din opp mot en bygning og umiddelbart få alle relevante opplysninger fra Saksinnsyn.

• Prøv et eksempel på et aktivt diagram
• Les mer om Westvangs arbeid
• Link til forskningsprosjektet YOUurban.no

Kilde: Arkitektnytt

Sannheten om Breivik

Journalistikken blir ofte framstilt som en objektiv gjengivelse av virkeligheten. Det er feil. Valgene vi tar underveis gjør produktet til en subjektiv bearbeidelse av virkeligheten. Dette gjelder i høyeste grad også dokumentarfilm. Noen av de viktigste valgene vi står overfor er hensynene. Hensyn til barn, ofre, familien, de etterlatte, den mistenkte og så videre. Dette er nedfelt i Vær varsom-plakaten og er selve livsnerven i etikken vår. Dette er en human tilnærming, men den tjener ikke nødvendigvis søken etter sannhet.

Hvilke biter av sannheten står igjen når journalisten usynlig fjerner viktige elementer fra bildet? Det som blir igjen ser ut som virkelighet for publikum, og de får sjelden vite om hensynene som ble tatt i prosessen. Dette er faktaformidlingens store svakhet. Samme hvor mye fakta som fjernes på veien, er det fortsatt fakta det som står igjen. Dette blir ofte tolket som sannhet. Det er problematisk.

Margret Olin hadde i 2009 premiere på sin fiksjonsfilm «Engelen». Det var en undergangsberetning om narkomane Lea. Filmen hadde fokus på barndommen hennes og senere kampen for selv å være en god mor. Olin er mest kjent som dokumentarfilmskaper, og «Engelen« begynte nettopp som et dokumentarprosjekt. Olin filmet Pia (virkelighetens Lea) over flere år, men valge å skrinlegge prosjektet fordi omkostningene med en film ville blitt for store for Pia.

Hensynet til Pia tvang Olin til å skrive et filmmanus basert på Pias liv. Sannsynligvis ble «Engelen» et sannere portrett enn dokumentaren noen gang ville blitt. I fiksjonsfilmen trengte ikke Olin å ta de hensynene som sto i veien for filmens premiss og budskap.

Tommy Gulliksen i Dagbladet.no

Verktøyene datajournalistene anbefaler

Jeg har laget en oversikt over verktøyene datajournalistene i Data Journalism Handbook anbefaler.

Listen er superenkel, bare navn og funksjon, 34 så langt. Ta en kikk her (Google Spreadsheet som er åpent for alle å redigere) og les gjerne hvorfor datajournalistene anbefaler akkurat disse verktøyene.

Kilde: Bente Kalsnes' blog

ToolDatabase

• Media Analysis
  Media Monitoring | Mapping | Clouding | Comparative Media Analysis
• Data Treatment
  Data Collection | Data Analysis | Information Visualization
• Natively Digital
  The Link | The URL | The Tag | The Domain | The PageRank | The Robots.txt
• Device Centric
  Google | Google Images | Google News | Google Blog Search | Yahoo | YouTube | Flickr |Del.icio.us | Wikipedia | Alexa | IssueCrawler | Twitter | Facebook | Amazon
• Spherical
  Web Sphere | News Sphere | Blogosphere | Tag Sphere | Video Sphere | Image Sphere

ToolDatabase < Dmi

Film Studies For Free

Film Studies For Free: A pluralist, pro bono, and purelypositive web-archive of examples of, links to, and comment on, online, Open Access, film and moving image studies resources of note.

FSFF is lovingly tended (in a personal capacity) by Catherine Grant, of Film Studies at the University of Sussex. She always wanted to be a Borgesian librarian when she grew up.

Den nye mediestøtten: Bordet fanger

Etter å ha holdt medie-Norge på pinebenken i mer enn ett år, kom kulturminister Anniken Huitfeldt i forrige uke ut av tenkeboksen med et forslag til hvordan den direkte pressestøtten skal moderniseres. Forslaget innebærer at produksjonstilskuddet til aviser med svak økonomi blir mer plattformnøytralt. I fremtiden vil også rene nettaviser kunne få støtte hvis brukerne betaler for innholdet.

På kort sikt vil ikke endringen ha vesentlig effekt verken på hvem som får pressestøtte eller hvor mye de får. Dermed kan omleggingen virke som et spill for galleriet. Det er den ikke. Omleggingen har potensial til å endre dynamikken i avismarkedet. Som Huitfeldt påpeker, straffer den nåværende pressestøtteordningen aviser som lager attraktivt nettinnhold. Den moderniserte ordningen vil derimot stimulere til økt digital innovasjon og mer effektiv distribusjon.

Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen mener det er juks å kalle den nye ordningen plattformnøytral fordi digitale gratisaviser fortsatt ikke kvalifiserer. Det er mulig å forstå hans skuffelse, men ordningen er fullkomment plattformnøytral. Gratisaviser på papir får heller ikke støtte!

Kilde: Vox Publica

Dette må du vite om du vil sikre kildevernet

- Det holder ikke å love kilden anonymitet hvis journalisten ikke vet hva det innebærer å sikre kildevernet, sa Anders Brenna på NONA-møtet om digitalt kildevern.

Anders er ute med en ny bok om digitalt kildevern, og denne uken stilte han på NONA-møte for å fortelle om noen temaene han drøfter i boka.

Kilde: Netthoder

Slik trekker VG leserne med i journalistikken

En viktig grunn til at VG får til en del av de store interaktive satsningen de får til, er måten de er organisert på, fortalte Lucas Weldeghebriel i VG Nett på NONA-møte om temaet.

Senest i går var VG ute med en ny stor, interaktiv satsning: «Hjelp oss å granske statsrådenes pengebruk».

På NONA-møtet i begynnelsen av måneden fortalte Lucas at en viktig grunn til at VG Nett får til slike prosjekter er at de har en gruppe for redaksjonell utvikling som jobber i spennet mellom redaksjonen i VG Nett og Utviklingsavdelingen. I gruppa for redaksjonell utvikling jobber det blant annet en programmerer-journalist, Dan Kåre Engebretsen, og en grafisk journalist, Tom Byermoen, som har fullt fokus på denne type saker – og Magne Antonsen som har fokus på lesermedvirkning (Lesernes VG og moderering).

Netthoder

The Gas Machine

– Med ”The Gas Machine” lykkes Statoil sammen med byråene McCann, Scandinavian Design Group og MediaFront i å formidle tungt fagstoff på en troverdig og engasjerende måte. Dette er interaktiv design på øverste hylle, sier Marte Grevsgard, prosjektleder i Norsk Designråd .

Statoil startet en europeisk markedskampanje i jan uar i fjor, med nettstedet ”The Gas Machine” som et samlingspunkt på nett. Historien som fortelles tar utgangspunkt i Statoils evighetsmaskin i Nordsjøen, plattformen Troll A, som har produsert gass siden 1996 og forventes å kunne holde det gående i 50-60 år til.

Nettstedet ”The Gas Machine” inneholder et stort antall videoer, bilder og illustrasjoner som forklarer alle aspekter ved gass – fra leting og utvinning, til bruksområder og klimaspørsmål. Programmererne har hentet inspirasjon fra spillverden og sydd sammen en helhetlig 3D-løsning der brukerne selv bestemmer hvilken vei fortellingen går.

• Les mer utfyllende om Statoils ”The Gas Machine”
• Link til "The Gas Machine"

Punishment Park - Peter Watkins

PUNISHMENT PARK (Peter Watkins, 1971, UK) A deeply disturbing alternate reality documentary about the consequences of democracy when taken from the hands of the people; the powerful smile as our Constitution becomes a weapon for Fascism and the creation of the Fourth Reich. Peter Watkins daring and introspective camerawork binds us closely with the dissidents and soldiers and creates a maddening world that is not far removed from 2008. His crosscutting between the “Game” and the “Emergency Tribunal” hearings is disorienting and keeps the viewer off-balance and emotionally charged.

The KOROVA Theatre

Jeff Parkin - The Future of Story

TEDxSaltLakeCity

Dokumentaristisk kunst

Noen vil kanskje spørre om hva dokumentarisk kunst egentlig er, om den står i konflikt med det estetiske, og hvor grensen går mellom kunstverk og dokument. Selv er jeg ikke så opptatt av slike definisjoner. Spørsmålet er heller hvordan kritikken kan forholde seg til det dokumentariske, det vil si til kunstverk som ikke lenger er autonome eller avgrenset til kunstsfæren.

Kulturfilosofen Boris Groys har formulert sentrale sider ved problematikken. Groys hevder at kunstdokumentasjonen er trådt i kunstens sted. Med det mener han ikke så mye det faktum at foto, video og andre nedtegnelser dokumenterer enestående og ugjenkallelige performances som har funnet sted. Alle som har med kunst å gjøre vil jo ha registrert den påfallende økningen av publikasjoner direkte knyttet til kunstutstillinger. Men Groys sitt hovedanliggende er at vi i dag har med livs- og dermed også med kunstformer å gjøre som bare eksisterer i form av sin dokumentasjon.

De som kritiserer Groys sier at han ikke skiller mellom dagens dokumentarisme og 1800-tallets realisme. Hal Foster var inne på problematikken omkring det dokumentariske fra en annen vinkel i Return of the Real, en bok som er flittig lest på norske kunstakademier. Etter ideen om kunst som tekst på 1970-tallet og kunst som simulacrum i 1980-årene, hevder Foster at vi nå er vitner til virkelighetens tilbakekomst, til kunst og teori basert på faktiske kropper og steder.

Personlig finner jeg det vanskelig å definere dokumentarismen klarere enn at den er en kunstretning som er etisk fundert mer enn noen annen. Derfor er den potensielt overskridende. Men grensen der kunstverket opphører og dokumentet begynner kan umulig fastslås, ikke minst for en kritiker.

Kan kritikken realitetsbehandle kunsten? - Kritikerlaget

Transmediale historier

Noen eksempler på transmediale historier: “Inside the box [som rommet et dataspill på begynnelsen av 1980-tallet], game instruction manuals also attempted to add exciting narrative contexts to the games, no matter how far-fetched they were.

Several games that were more abstract in their design, like Centipede (1982) and Yars’ Revenge (1981), even came packaged with small comic books that set up the narrative that was supposedly continued in the game.” (Wolf og Perron 2003 s. 59)

”Delta Green is a role-playing game, [...] its narrative exists within an even broader narrative that weaves its way through not just role-playing games but also novels, television series, film, computer games, and many other forms of media.” (Harrigan og Wardrip-Fruin 2009 s. 77)

Den amerikanske science fiction-forfatteren RayBradbury bidro til et dataspill i 1984-86, Telariums Fahrenheit 451 (1986), der Bradbury skrev en innledende historie som begynner der hans egen roman fra 1953 ender (Lischka 2002 s. 76).

Transmediale historier

Nasty Old People

Nasty Old People is director Hanna Sköld’s first feature film. It premiered on The Pirate Bay, October, 2009 and have been screened in cinemas and homes all over the world and it has been viewed approximately 100 000 times.

Nasty Old People « Granny's Dancing on the Table

Transmedia storytelling

Transmedia storytelling (also known as Multiplatform Storytelling) is the technique of telling a single story or story experience across multiple platforms and formats using current digital technologies, not to be confused with traditional cross-platform media franchises, sequels or adaptations.

From a production standpoint, it involves creating content that engages an audience using various techniques to permeate their daily lives. In order to achieve this engagement, a Transmedia production will develop stories across multiple forms of media in order to deliver unique pieces of content over multiple channels. Importantly, these pieces of content are not only linked together (overtly or subtly), but are in narrative sync with each other.

Transmedia storytelling - Wikipedia, the free encyclopedia

Verktøy for datajournalistikk

Det kommer stadig nye og gode verktøy for datajournalister - uten at du må være programmerer. En oversikt.

Stadig mer digital informasjon i samfunnet skaper behov for stadig nye og bedre verktøy for å analysere, visualisere og presentere informasjon. For pressen, som må kunne orientere seg mot all verdens ulike data og datakilder, er dette et kappløp av nybrottsarbeid — en nyorientering som stadig tar nye svinger. I dette innlegget tar jeg for meg en samling av verktøy for datajournalister som ikke selv programmerer.

Kilde: Vox Publica

Programming as an Essential Journalism Skill

Journalist Dan Nguyen har skrevet en introduksjon til programmering i nyhetsredaksjoner med tittelen Code, Don’t Tell: Programming as an Essential Journalism Skill.

I et avsnitt om “practical roadmap for non-programmers” anbefaler han å opprette konto hos Twitter, Dropbox og Google. Sistnevntes tjeneste Google docs er populært også i norske redaksjoner, da muligheten for å dele data, samarbeide og å publisere data fra Google spreadsheet kan korte ned antall skritt i en felles arbeidsflyt.

Dan Nguyen pronounced fast is danwin

Online-retorikk

Online-retorikk har undergravd avsenderes retoriske makt til fordel for mottagerens lunefulle innfall og tilfeldige klikk på lenker. Internettet har mere end noe annet medium bidradd til fragmentering: Ytringer kopieres, videresendes, forandres og deles opp. Den opprinnelige gjennomtenkte, omhyggelig utformete og sammenhengende teksten blir splittet i korte sound-bites, gjenbrukte videoklipp og kommenterte utsnitt, som hverken har det uttrykk eller det innhold avsenderen hadde tenkt seg.

Mens den tradisjonelle tale eller tekst er en avgrenset, statisk enhet, forandres webtekster kontinuerlig, samtidig som posisjonene som avsendere og mottagere hele tiden veksler. Du kan gå på biblioteket og hente avisen fra siste uke, men nettavisen fra i morges eksisterer reelt ikke som en bestemt utgave, fordi den konstant forandres. Og du er selv med på dette: Etter du har lest en artikkel online, er det kort vei til at du selv er skribent i kommentarfeltet. I det ene øyeblikket søker du informasjon på Wikipedia, i det neste er det deg som skriver på et oppslag om dit fagområde.

Denne kontinuerlig forandringen og fragmenteringen av ytringene og tapet av makt og kontroll for avsenderen betyder likevel ikke retorikkens død online. Internettets retoriske utfordringer er nemlig også dets retoriske muligheter. Tre av de retoriske mulighetene som internettet tilbyd, er mottageraktivering, distribusjon og mobilisering.

Kilde: Vox Publica

To ting på en gang

Firmaet ROVI, som produserer svært mye av softwaren som befinner seg i de ulike typene med set-top-bokser, har kastet seg på ballen. ROVIs “Chief evangelist”, Richard Bullwinkle, hadde en rekke interresante innspill til hvorfor en “second screens” er en bedre plattform å utvikle både navigering, ekstra innhold, og reklame til, enn de tradisjonelle Set-Top-Boksene.

Data fra boksene ROVI lager navigeringssoftware for, viser at 86% av tv-seerne ikke vet hva de skal se når de setter seg foran TV’en, men starter å zappe vilkårlig rundt i tv-jungelen. I USA, hvor mange har 500+ TV-kanaler og velge i, er navigasjon og ikke minst muligheten til å oppdage godt innhold på tv-skjermen nesten blitt en umulighet. Selv her hjemme i Norge, hvor gjennomsnittet sitter med rundt 30-40 kanaler i sine grunnpakker, kan oppgaven av og til være vanskelig nok.

Bullwinkle peker på at man i lang tid har forsøkt å gjøre TV-en til en rik internett-basert enhet, men ikke på noe måte lyktes. Fjernkontrollen er rett og slett uegnet som navigeringsverktøy med mindre det eneste du skal gjøre er å bla igjennom kanaler. Det er fullt mulig å søke med en fjernkontroll, men mangelen på tastatur gjør at svært få benytter seg av muligheten.

Ved å utvikle applikasjoner til nettbrett mener Bullwinkle at man kan omgå flere av de problemene man i dag opplever med STB.

Kilde: NRKbeta

The second screen experience

Television is an incredibly engaging and stimulating medium – no other medium beats TV for discovery of products and for communicating a brand message. The problem with television is that there's an incredibly long journey between seeing an ad and being able to do anything about it. That's the opposite of digital which is a targeted and instant transaction based on a click.

The commercial opportunity around Zeebox is to take all of the engagement people have with television and provide them with a means to engage immediately, directly and in a very targeted fashion – that's what the second screen does. You're excited by what you see on the first screen and you take action on the second screen, be it in the form of an immediate click to buy, a message on the screen, that kind of thing.




Ernesto Schmitt: focusing on the second screen experience | Media network | Guardian Professional

The future of TV in Social Media?

Viewers are now using social media to connect with the TV with content that matters to them. Then, as the MIT study shows, they are engaging in massive real-time conversations around those shows and learning to be a part of that conversation and it is a participatory culture as well as a personalised one.TV always been social and on the face of it TV and social media seem like a natural fit but if the TV industry is going to make the most of the opportunities it is going to have change quickly and learn the lessons of the music industry.




According to Twitter’s Chloe Sladden,

”What we’re seeing now is that Twitter is, in fact, about flocking audiences back to a shared experience, and that usually means a live one…If you’re not watching live — and reading the comments from friends, your favourite celebrities, and even total strangers via Twitter — you’re missing half the show.” Furthermore she says “In the future, I can’t imagine a major event where the audience doesn’t become part of the story itself.”

The future of TV in Social Media? « live shop travel

Sosiale medier: Revolusjon, terror og historieforskning

Vår nye digital kulturarv skaper spennende muligheter både for journalister og forskere.

Tenk om vi kunne lytte til samtalene folk hadde i gater, salonger eller vertshus under den franske revolusjonen? Takket være sosiale medier kan vi til dels gjøre det med nåtidens revolusjoner, men kan vi også benytte oss av dette materialet i forskning?

- Jeg har en venninne som har skrevet masteroppgave om kornopprøret i Tvedestrand i 1790. Den eneste grunnen til at vi vet en del om det er fordi det var så mange som ble arrestert og vitneprovene deres ble skrevet ned. Hadde det skjedd et kornopprør i Tvedestrand i dag ville vi fått vite alt om det på Facebook og Twitter, sa Ida Jackson, aka Virrvarr, da jeg snakket med henne for denne VG-saken om sosiale medier og forskning.

Kilde: Netthoder

Path, Facebook og hvordan beskytte kildene dine

Måten Google nå kobler alle tjenestene sine sammen, og tidligere personvernskontroverser som med Google Buzz, gjør at jeg har blitt mye mer forsiktig med hva slags kommunikasjon jeg bruker Gmail til.

Det er absolutt ikke et sted jeg ville hatt kontakt med konfidensielle kontakter, og jeg håper de mediehusene, blant annet Berlingske, som for en stund tilbake gikk over til gmail har tenkt veldig nøye over dette.

Det samme gjelder Facebook: Jeg skriver aldri noe der, selv i private meldinger, som ikke tåler å bli gjort offentlig.

Et annet problem for journalister med Facebook er hvordan det å følge en side – for eksempel siden til Telenor eller Netcom – nå automatisk blir gjort om til annonser. Og det ser jo bare dumt ut når man får annonser på Facebook som viser at journalister anbefaler de selskapene de skriver om.

Det er jo en grunn til at vi “liker” de, det er jobben vår å følge med på dem, men det ser ikke spesielt smart ut. Så for min del har jeg avfulgt de fleste slike sider på den norske FB-kontoen min, men jeg sitter ikke på noe fasitsvar her så vil gjerne vite hva andre tenker om hvordan journalister bør forholde seg til dette.

Min foreløpige konklusjon til hvordan forholde med til denne utviklingen som journalist er å betrakte alt jeg gjør på gratis apper og nettjenester som potensielt offentlig.

For å skru av social ads som vises til venner på Facebook: https://www.facebook.com/settings?tab=ads§ion=social
For å skru av muligheten til å vise annonser til tredjepart (som Facebook påstår de foreløpig ikke gjør): https://www.facebook.com/settings?tab=ads§ion=platform

Kilde: Netthoder

Hey, Science: Will This Post Get Shared on Twitter?

You can use Twitter to predict swings in the stock market. You can use it to predict movies' success at the box office. You can use it to predict the spread of illness.

Turns out, you can also use Twitter to predict news articles' popularity ... on Twitter.

Over at HP Labs, the researchers Bernardo Huberman, Sitaram Asur, and Roja Bandari, using the API of the aggregator Feedzilla, collected a sample of over 40,000 articles posted to Twitter over a week-long span last August. The team then analyzed and rated the articles they'd gathered according to four factors: the news outlet that writes and first tweets the article; the information category that the article fits into; the relative emotion of the article's language; and the people and things named in the article.

The Atlantic

Chatroulette Love Song

Holder på og skriver om dramaturgiske modeller, herunder performativ dramaturgi, hvor ddenne videoen er et glimrende eksempel:



Chatroulette Love Song - YouTube

Jeg synes bare

feilmeldingen til denne tjenesten var ganske morsom:

Uansett er jo den første posten alltid litt vanskelig. Men nå er også den unnagjort :)